hits

Fastelavensboller

byr jeg på i dag..





Men vet du hvorfor vi feirer fastelavn?


Fastelaven er innledningen til fasten som skal minne oss om at Jesus fastet 40 dager i ørkenen.

I dag er det fastelavnsøndag, fråtsing er stikkordet, denne dagen som også ble kalt for fleskesøndag. En skikk skal ha vært å spise ni ganger i hvert hjørne av stua. Det blir 36 ganger! Du kunne gjerne spise flesk, fet suppe og melboller. Disse melbollene er antagelig opphavet til dagens fastelavnsboller. Fastelavn er fastlagt til søndag sju uker før påskedag og har sitt motstykke i pinse sju uker etter påske.


Fastelavnsriset
Den mest kjente fastelavnsskikken ved siden av fastelavnsboller er uten tvil fastelavnsriset. Fastelavnsriset har eldgamle røtter og skikken har antagelig kommet til Norge fra Sverige. Både dyr, marker og mennesker kunne få en omgang med riset for at de skulle bli mer fruktbare. Riset skulle være av bjørk og det var i hedensk tid knyttet mye overtro til bjørka. Bjørkeriset hadde knopper fulle av liv på denne tiden av året, og kvisten ble gjerne kalt livskvisten. Folk mente at bjørkeris som ennå ikke hadde fått blader hadde selve fruktbarhetens kraft i seg. Knoppene som sprang ut ble også tolket og kunne gi varsler om vær og avling. Innen kristendommen gir risingen assosiasjoner til Jesu lidelseshistorie og som innledningen til fasten, men skikken med livskvisten og rising er eldre enn kristendommen. Skikken med å rise kvinner, særlig de barnløse for å gjøre dem fruktbare er eldgammel og den ble også holdt i hevd lenge etter at kristendommen gjorde sitt inntog. Dyr
Det dekorerte fastelavnsriset er av tysk opprinnelse, de tidligste fastelavnsrisene  var pyntet med tøybiter i sterke farger i stedet for fjær.
Mange norske barn lager fastelavnsris i barnehagen. I gamle dager var det også skikk mange steder at barna kunne rise sine foreldre med fastelavnsriset. Dette skjedde gjerne tidlig om morgenen mens foreldrene sov. Noen snek seg også inn og riset naboene sine,

Flere hedenske skikker ble inkludert i fastelavnsfeiringen. Disse skikkene henspiller på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål, og det noe sære med å spenne nakne jomfruer foran plogen.

2 kommentarer

Rubia

14.02.2010 kl.19:16

*tar en bolle*

Tusen takk! Den var skikkelig god!

farmoringrid

15.02.2010 kl.00:17

Hei, de bollene lignet veldig på mine!!

Skriv en ny kommentar

Lykketrollet

Lykketrollet

50, Skien

In the end, it's not the years in your life that count. It's the life in your years. Abraham Lincoln

Kategorier

Arkiv