Kveldstur ,med litt av naturens medisin

Jeg er ikke vel bevandret i blomster navn, men tror dette er Geiterams

En svært vanlig plante

Geitrams er en plante som de fleste kjenner. Den kan opptre i enorme mengder på steder der mennesker på en eller annen måte har forstyrret den naturlige vegetasjonen. Planten har en stor formeringskapasitet og evne til raskt å etablere seg på nye egnede lokaliteter som måtte dukke opp. En enkelt plante kan produsere opptil 80 000 frø i løpet av vekstsesongen. Frøene er forsynt med en dusk av silkehår og kan føres vidt omkring av vinden og luftstrømmene, for så å spire i vegskråninger, langs jernbanelinjer, på hogstfelt i skogen og brannflater (jfr. dialektnavn som eldmerkje, ellmenkje, illmelkje m.fl.). Grunnen til at geitrams opptrer så tallrikt på hogstfelt og brannfelter, er at den er en nitrogenkrevende plante som klarer å utnytte det nitrogenet som frigjøres når skogen snauhogges eller brennes.

Folkelig bruk av geitrams


Geitrams har i folkemedisinen vært brukt mot mange plager. Bladene har bl.a. vært anvendt som omslag ved ryggsmerter og gikt. Væsken man kunne få ut av geitramsstilken ble brukt på sår og kviser, og de silkeaktige frøhårene på blødninger og sår. Frøhårene kunne også anvendes som bomullserstatning, og klumper av hårene er godt egnet til å fange opp gnister når man slår ild. Større mengder frøull ble gjerne samlet inn og brukt som isoleringsmateriale i sko og votter. Frøullen må oppbevares tørt, da den lett trekker til seg fuktighet. Geitrams var en viktig nytteplante både for folk i Sibir og indianere i Nord-Amerika.


Geitrams som medisinplante


Geitrams har både bakterie- og sopphemmende virkning, i tillegg til at den har antioksidantvirkning og en styrkende effekt på immunforsvaret. I europeiske urtebøker er geitrams som oftest ikke omtalt, til tross for at planten er høyt verdsatt i deler av Asia. Et varmtvannsuttrekk av urten kan brukes som et blodstillende og betennelsesdempende middel, og teen synes å fungere godt ved betennelser i fordøyelsessystemet, slik som magekatarr og ulcerøs kolitt. Den kan også hjelpe mot hemoroider. Teen er ikke særlig kraftigvirkende, så det kan ta noe tid før man merker effekten.


Geitrams stimulerer den generelle enzymproduksjonen i mageslimhinnene og bukspyttkjertelen, og geitrams-te kan derfor være nyttig for å unngå oppblåst mage ved kostholdsendringer. Når man drikker geitrams-te jevnlig, vil det være lettere å fordøye mat som man spiser sjelden eller når man gjør en omfattende endring av kostholdet, f.eks. ved å gå over fra å spise mye kjøttmat til et vegetarisk kosthold.


Geitrams-te kan på grunn av garvestoffinnholdet drikkes ved diaré. Det kan være lurt å drikke geitrams-te hvis man reiser til områder med en annen bakterieflora for å unngå feriediaré. Urten kan imidlertid også virke avførende, og selv om den i våre dager ikke brukes særlig mye, finnes det noen urteleger som tyr til geitrams for å lette forstoppelser som skyldes inntak av ugunstig mat. Et stort inntak av urten vil derfor kunne føre til hyppige toalettbesøk.


I Russland blir et avkok av bladene drukket på grunn av den beroligende og søvndyssende virkningen. Polakker lager en ekstrakt av rhizomene, eller et avkok av bladene til behandling av hodepine og migrene. På grunn av innholdet av vitamin C, anbefales teen også som en styrkedrikk om våren.


Geitrams som prostatamiddel


I Tyskland og Østerrike brukes geitrams til behandling av milde prostataplager i et tidlig stadium, på samme måte som dunmjølke (Epilobium parviflorum) og andre småblomstrede mjølkearter. Hvis man drikker te av geitrams eller andre mjølkearter, trenger man kanskje ikke stå opp så ofte om natten for å gå på do. Urten er vist å ha en mulig hemmende effekt på veksten av kreftceller i prostatakjertelen.


Geitrams mot candida


I våre dager er kanskje en av de viktigste medisinske effektene av geitrams, i følge Henriette Kress i Finland, urtens virkning på gjærsoppen Candida albicans. Hun sier at hvis man inntar noen kopper geitrams-te daglig i minst to måneder, vil det kunne ta knekken på candida som har løpt løpsk i blodet. Geitrams hindrer ikke sporer av candida å vokse, men gjør at formeringen av soppen stopper opp. Candida er en normal del av vår tarmflora, men når denne gjærsoppen tar overhånd og vokser der den ikke skal være, kan man bli utmattet og få andre plagsomme symptomer, særlig om man spiser mat som inneholder gjær eller sukker. Lider man av candida, kan det hjelpe både å drikke geitrams-te og å holde en gjær- og sukkerfri diett. Ingen vet hvilke bestanddel i geitrams som er virksom mot candiada-soppen, men det er et faktum at man må lage te på bladene. Å bruke bare noen isolerte kjemiske stoffer fra planten fungerer ikke. Geitrams virker visstnok ikke på andre gjærsopper enn candida. Les mer om urtemedisinsk behandling av candida her.


Siden geitrams virker sammentrekkende, kan en te av urten brukes utvortes som et svalende bad ved irritert eller solbrent hud. Omslag av frisk urt virker også lindrende på hudutslett, solforbrenninger og insektstikk.


Utvortes bruk av geitrams


Med bakgrunn i urtens betennelseshemmende og beroligende egenskaper, kan man legge friske blad på hudbetennelser og sår som ikke vil gro. Et avkok som lages av bladene eller blomsterstanden har urindrivende og astringerende virkning, og stimulerer utskillelsen av slim. Derfor er geitrams-te blitt brukt for å lette astmaanfall og til behandling av kikhoste. Urten er også blitt brukt for å lette symptomene på skrofulose (forholdsvis godartet tuberkuløs lidelse hos barn og unge, særlig med betennelse i øyets bindehinne og lymfeknutene). Siden geitrams har en sammentrekkende (astringerende) og sårrensende virkning, er geitrams-te blitt anvendt til munnskyllevann ved munnsår og gurglevann ved halsbetennelser.


Anvendelse og dosering


Geitrams-te lages av 1-2 teskjeer tørket urt til 2,5 dl kokende vann, som får trekke 5-10 minutter før den siles og nytes. En slik mengde te kan inntas tre ganger daglig. Har man tilgang på tinktur av geitrams (1:5 i 40 % alkohol), er anbefalt dosering 2-4 ml i litt vann inntil tre ganger daglig. Bruk en sterk geitrams-te som gurglevann ved betennelser i munnen og halsen

Kilde: Urtekildens planteleksikon


Disse her tror jeg er fredløse, ikke i overført betydning, men de heter Fredløse, iallefall i den familien.

Planten har vært brukt medisinsk siden oldtiden, den virker astringerende og kan hjelpe mot dysenteri og fordøyelsesplager.


En annen anvendelse er som fargeplante, der roten gir brun farge og blad og stengel gir gul farge 


Tror det her er melbær, ligner på tyttebær, men bladene er litt anderledes.
De sies å være bra mot blære katarr

Anvendelse og dosering


Melbær er et eksempel på en urt hvor effektiv bruk er noe mer komplisert enn bare å lage en vanlig urtete. Vanligvis brukes ca. 10 g tørkede blad som får trekke i kaldt vann i 24 timer. Deretter fjernes bladene, og man lar uttrekket småkoke ned til halvt volum. Et slikt kaldtvannsuttrekk er å foretrekke framfor varmtvannsuttrekk, da teen vil inneholde mindre mengde garvestoffer som kan irritere magen. Lager man en urtete på vanlig måte ved å trekke bladene direkte i varmt vann, er anbefalt daglig dose for en voksen person 3-12 g tørkede blad. Teen drikkes i flere omganger gjennom dagen, men ikke i mer enn én uke sammenhengende. For at kuren skal være effektiv, kreves det at urinen er basisk. Det kan oppnås ved å spise mye basedannende mat, eller man tar et par teskjeer med natriumbikarbonat (natron) i et glass vann hver dag


Advarsler


Melbær har et høyt innhold av garvestoffer som kan føre til magesmerter, kvalme og oppkast.

Hvis man har en svak mage, bør man ikke bruke melbær, og drogen er generelt ikke anbefalt til barn. Langvarig bruk kan gi leverskader, derfor bør kurer med melbærblad vare kun i kort tid. Melbær må ikke gis til gravide, da det kan gi sammentrekninger i livmoren og føre til abort.


Lilla lyng er jo bare vakkert💜

Utsikten her er ikke vond for øynene den heller

Én kommentar

Rubia

31.07.2017 kl.06:56

Vakkert! Den naturen er balsam for sjelen.

Skriv en ny kommentar

hits